Har du noen gang forvekslet en drøm med virkelighet? Har du noensinne vært nedtrykt? Eller trodd at du gikk selv om du sto stille?
Tiden forandrer seg frem og tilbake fra nåtid til fortid og fra fortid til nåtid, uten at du kan kontrollere det. Når man vil kvele følelsene sine kan døden syntes som en drøm, men når man virkelig har sett døden som det den er så virker det latterlig og drømme om den.
Kanskje er det et tidspunkt under oppveksten der ting skjærer seg, kanskje vi søker hemmeligheter fordi vi ikke tørr og tro på oss selv.
Selv om jeg savner familien min, så er livet mitt mye bedre uten den, tankene mine er ikke lett og styre, men følelsene mine har kommet tilbake, de har nok alltid vert der, men jeg har bare ikke tørt og vise de eller kjenne på de. Folk som mener jeg er gal tar feil, det å være gal er ikke og være knekket eller bære på en mørk dyster hemmelighet, nei det er deg eller meg i en forsterket versjon.
