Jeg er ikke et alvorlig tilfelle, men maten er allikevel en kamp selv om det ikke ser slik ut på kroppen min. Men jeg har blitt avhengig av den kontrollen jeg har opparbeidet meg i forhold til mat. Etter jeg har kastet opp føler jeg at jeg har klart og mestre noe, det er noe jeg er god til. Endelig noe jeg som person mestrer. Så gjennom oppkastet og minimal føde føler jeg en slags stolthet over at jeg klarer det, jeg føler og ha en grad av kontroll over livet mitt også.
Etter å ha fått kastet opp føler jeg meg bedre både innvending og uten på. Jeg føler meg automatisk litt renere ved og kaste opp. Jeg innbiller meg på en måte at det ”ekle” jeg har fått inn gjennom munnen kommer gradvis ut av kroppen så lenge jeg kaster opp. Det blir noe av det samme som at jeg kan se den ”ekle” kroppsvæsken demmes komme ut igjen gjennom blodet når jeg skader meg. Jeg kan se hvordan den blanke/gulaktige væsken skiller seg i fra blodet når det renner ut av meg og ned på gulvet. Det er en deilig følelse en følelse av et øyeblikks renhet.
