Jeg selv begynte og skade med selv allerede på barneskolen.
Det begynte smått, men eskalerte fort!
Når du først har begynt og skade deg, og du kjenner det demper trykket inni deg, du skal vite det hjelper bare midlertidlig! Etterhvert havner du i en ond sirkel, du skader deg og føler kanskje lettelse noen minutter, MEN så er du tilbake der du begynte, men denne gangen med mer skam enn du i utgangspunktet hadde! Nettopp fordi du tok valget om og skade deg, å det er jo sånn etter boka er ikke dette normalt. Å det skal jeg love deg du kjenner på.
Å plutselig så er du ute av kontroll, det hele begynte med at du valgte selvskadingen, men det ender med at du ikke har valget selv, den styrer deg, hverdagen din og ikke minst påvirker den dine nærmeste. JEG VET!! Jeg har selv mistet kontrollen og jeg håper at kanskje noen leser dette og velger alternative metoder for og regulere følelsene.
Jeg er avhengig av og påføre meg selv smerte for og overleve, men jeg sitter igjen med skammen og bitterheten etter å ha utført handlinger mot kroppen min. En kan faktisk sammenligne selvskading med rus! Det kommer til slutt ut av kontroll! Eneste forskjellen er at narkotika er ulovlig og koster en masse penger, selvskading der i mot er det bare du selv som kan forhindre og avvenne deg fra.
Så om du har det vanskelig finn en annen måte og takle det på. Det å skade seg er ingen måte å gjøre det på.
Unner ingen min kamp og skulle virkelig ønske jeg hadde lest noe som dette for mange år siden, da hadde jeg hatt en kamp mindre og kjempe!
